mandag 15. februar 2010

Bruk av sosiale medier

De har de siste 15-20 årene vært en eksplosiv økning i bruk av tekniske nyskapninger som mobiltelefon og datamaskiner. Internettet har revolusjonert verden, med nye løsninger og hittil ukjente problemstillinger.

Sosiale medier regnes som alle former for webbasert kontakt mellom mennesker, forbundet sammen av utallige programvarer som er skapt for dette. Samtaler foregår over chat, mennesker samles i nettbaserte årbøker, vennebøker, dagbøker, musikkdelingsprogrammer, forum-rom for å debattere, bli kjent og "møtes" i den virituelle verden. Ved å dele informasjon lages nettlenker til å spre denne informasjonen videre, og hele verden har tilgang til informasjon som før var forbehold få mennesker.

Bloggleverandører, twitter, facebook, Lindedln, MySpace, Youtube mm er nettsider som er lagt til rette for et anarki av brukersamfunn. Her er det medlemmene som driver produktets innhold, men liten innblanding/kontroll av selskapet/administrasjonen bak.

Sosiale medier er skapt for å binde mennesker sammen, og drive nettverksbygging av felles interesser. Det spennende med nettverksbygging er at et stort antall mennesker kan få tilgang til brukbar informasjon på kort tid, ved å henvende seg rett inn i det segmentet de er på utkikk etter av informasjon. På denne måten er internett genialt brukervennlig og nyttig. Verden har sett en informasjonsrevolusjon uten sidestykke. Internett har nesten ingen begrensninger på det tekniske nivået lenger, men store utfordringer står ovenfor oss når det gjelder det menneskelige. Er vi skapt for å leve som roboter?

Hvem som helst kan nettverksbygge, det krever liten teknisk kompetanse å binde mennesker sammen. Det finnes søkfunksjoner og som en strøm av fisk, går brukerne i grupper til det mest populære, for så å dele seg opp i små undergrupper. Jeg er helt sikker på at det finnes en gruppe for "folk som liker å sove med kun en sokk på den venstre foten om natta". Når brukerne har klart å komme i kontakt med mennesker han eller hun kan ha interesse av å kommunisere med, går kontakten over i bli bedre kjent. Enten sosiale medier brukes privat eller profesjonelt, eller begge deler samtidig, er det viktig å sluse ut hva du har bruk for og ikke. En konto med for mange kontakter uten kjennskap til innholdet, har ingenting nyttig for seg.

Å bygge tekniske nettverk krever like mye arbeid som å opprette en portofølje i virkeligheten, menneskene er bare lettere tilgjengelig og det tar mindre tid å finne dem. Men sminske-tidsforbruket er like høyt om ikke enda mere krevende. Forventningen til tilstedeværelse, bruk og kreativitet er høy.

Men så er også det tekniske i grunn overstått. Nå står vi ovenfor de menneskelige utfordringene ved bruk av sosiale medier.

Hvor stor plass skal den hel/del-virituelle verden ta i jobbsammenheng og i privat sfære?

Hva er riktig bruk av mediet, og hvilket medium er best egnet til det målet man har satt seg?

I hvilken grad er brukeren bevisst sin nettbruk, både tidsmessig og engasjementsmessig?

Hvilke etiske utfordringer står vi ovenfor når det gjelder sensitiv inforasjon, både profesjonelt og privat?

I hvilken grad er brukeren bevisst sitt nett/tastespråk, og ikke minst sin nett-oppførsel?

Hvordan balanserer man mellom det sosiale liv i RL kontra nett?

Hvordan forholder brukeren seg til egen oppførsel på godt og vondt? Hvor går grensene for etikk, normer, takt og tone?

Hvor går grensene for beskjenskap, kollegaskap, vennskap, forhold og ikke minst utroskap?

Hva er flirting i tekstform og hvordan deltar jeg eller avstår fra dette?

Hvordan samtaler jeg og min partner om min nettbruk og min deltagelse i sosiale media?
I hvilken grad er jeg bevisst min bruk av personnavn, privat informasjon og bildebruk som eksponeres for www?

Kommunikasjon er et studie for seg selv, og fakta er at det meste som kommuniseres misforståes. Selv i en situasjon der tekst, lyd og kroppsspråk får virke samtidig, er det rom for misforståelser. Ikke få uenigheter over nett utspiller seg fordi brukerne føler frustrasjon over tekst som oppfattes som frekt, personlig angrep, arrogant, ignorant osv.

I hvilken grad uttrykker jeg tydlig i forhold til det budskapet jeg vil gi?
Er jeg bevisst fallgruvenen for kommunikasjonsfeil og ikke minst hva gjør jeg når noen bjeffer til meg på nett? Hvordan takler jeg uenighet på nett, sjikane, sextrakkasering og trusler?

Hvordan lærer vi våre barn å bruke sosiale medier? Hva er vårt forhold til kontroll av andre familiemedlemmers bruk av s.m.? Hvordan kontrollerer og korrigerer vi barns bruk av internett og hvordan forholder vi oss til lovbrudd på nett?

Jeg syns temaet er høyaktuelt og utrolig spennende. Istedenfor å lage en oppskrift som alle kan ta med hjem å leve etter, tror jeg dialog om temaet, samt felles ideblomstring i et trygt miljø, kan øke egen bevissthetsgjøring om seg selv, egen oppførsel, forhold til andre og ikke minst sette fokus på rollemodeller.

Hvem vil du være? Og hvem klarer du å være? Hjemme, på jobb og på nett?

Blir du med på et kurs i etikk og bruk av sosial medier om jeg holder et?

3 kommentarer:

Anonym sa...

Et godt, velformulert og inntelligent innlegg!

gstene sa...

Hei - og veldig bra innlegg. Rett på sak, og jordnært. Jeg snakker også om disse tingene, kanskje på andre måter, for andre fòra, men ike desto mer er essensen den samme. Teknologi har forandret seg siden vi begynte å lage tegnnger på huleveggene, men vi har forandet oss selv svært lite. Mennesker er mennesker som før. "Nye" teknologier, gir nye muligheter til å være som vi var. Ved hver overgang, kommer det redsler og påstander om hvor meningsløst det hele er. Det er fullt mulig å trekke paralleller til da telefonen kom. Den er en tidstyv (hørt det før?) og den kan umulig ha noen praktisk betydning. Vi synes det er artig nå, men det var høyst reelt da. Poenget mitt er altså at vi forandrer oss svært, svært sakte - selv om teknologien raser rundt oss. Det gjør jeg igrunn ganske rolig. **

Jarle Haugland, Ungdom & Medier sa...

Viktige og gode spørsmål.

Mener dette er et fokus som burde ha vært fremme i de siste dagers diskusjon om Bloggplakaten (som jeg antar du har fått med deg).

De sosiale mediene bør, som andre sammenhenger, ha noen retningslinjer, tanker eller råd, om etikk og kutyme. Ikke som monolog, men som innledning til samtale og økt bevissthet.

Jeg blir med på seminar, og tar gjerne imot innspill til seminarene vi holder rundt om i landet! :)