Musikk er næring til sjelen

Har fått så mange gode musikkanbefalinger den siste tiden, etter jeg ble den lykkelige eier av en gjestekonto på Spotify. Noen kjente jeg fra før, og andre var nye for meg, takket være "similiar artist funksjonen". Jeg ønsker derfor å dele disse skattene med deg, så du også kan ta del i denne herlige verden av vakker musikk.

Nyt og kos deg!

• Alex Ubago
• Alexi Murdoch
• Alicia Keys
• Anna Ternheim
• Beyoncé
• Billie Holiday
• Bjørn Eidsvåg
• Celine Dion
• Chiara Civello
• Christina Bjordal
• Christer Knutsen
• D'Angelo
• Diana Krall
• Donkeyboys
• Ebba Forsberg
• Egil Olsen 
• Ella Fitzgerald
• Emiliana Torrini
• Erin Boheme
• Eva Cassidy
• Eva Dahlgren
• Helen O'Hara
• Herborg Kråkevik
• Hilde Heltberg
• Jack Johnson
• Jamie Cullum
• Jan Garbarek
• Jane Monheit
• Jarle Bernhoft
• Joss Stone
• Kari Bremnes
• Kari Iveland
• Karizma
• Karpe Diem
• Katie Melua
• Kent
• Kristin Asbjørnsen
• Kurt Nilsen
• Lene Marlin
• Leona Lewis
• Leonard Cohen
• Lilly Allen
• Lisa Nilsson
• Llewellyn (journey to the faeries)
• Luciana Soruza
• Macy Gray
• Madeleine Peyroux
• Maria Mena
• Mariana Aydar
• Marizza
• Mark Knopfler
• Marius Müller
• Marvin Gaye
• Mathias Eick
• Medwyn Goodall
• Melody Gardot
• Mike Rowland
• Minor Majority
• Molly Johnson
• Nina Simone
• Norah Jones
• Noora Noor
• Nouvelle Vague
• Odd Nordstoga
• Ole Børud
• Pink Floyd
• Radka Toneff (bl.a. Fairytales)
• Rebekka Bakken
• Sara Taveres
• Shaun Bartlett
• Seal
• Sidsel Endresen
• Silje Nergaard
• Sinead O'Connor
• Sivert Høyem
• Sissel Kyrkjebø
• Solveig Slettahjell
• Sondre Bratland
• Sorgen og gleden (HKH Kronprinsesse Mette-Marits salmer)
• Sri Chinmoy (flute)
• Sting
• S. T. Bjella (Heidersmann)
• Tina Turner
• The Orange Girl (soundtrack)
• Thomas Dybdahl
• Torun Eriksen
• Trine-Lise Vaering
• Vienna Teng

Om å høre til

Jeg takker ydmykt for alle tilbakemeldinger jeg har fått på det forrige blogginnlegget, alle hilsener, twitter brev, mail og gode ord. All skryten har gjort meg helt svimmel. Alt fra stortingsrepresentant til sjefsredaktør i en stor norsk avis, andre syke og uføre og ikke minst de hellige bloggkongene og dronningene - har uttalt seg.


Rosen førte til at hele uførelivets paralellverden smeltet for et par dager. Det var en sjokkomstilling, som førte med seg et hav av følelser. Var jeg inne i varmen igjen nå? Flere har sendt oppfordringer om at jeg burde skrive en bok. Jeg har ikke nevnt det for mange, men jeg har gått svanger med en bokdrøm i et par år. Som bibliofil er dette en av mine største drømmer fra barnsben av, å se sitt eget navn i ryggen på en hylle under S, eller under f.eks 364.00.


Det er mange tema jeg skulle ønske jeg kunne skrive om, og få på trykk. Min største lidenskap er for tiden islam, men jeg brenner også for feminisme, psykologi, kriminologi og miljø og samfunn. Mest av alt søker jeg å uttrykke det jeg selv har forstått, som har hatt betydning for livet mitt. Det meste tok lang tid å komme frem til, og det har gitt meg ro, tilhørighet og indre styrke til å være nettopp meg, og godta andre mennesker, ting og hendelser - slik de er. Det handler om å tåle seg selv og tåle livet. Først da fikk jeg fred. Freden er såklart ikke konstant, men jeg er skipper på eget surfebrett i de brusende bølgende som kalles livet.


Jeg begynte å blogge for to år siden, da en venninne fortalte meg at dette er trenden nå. Alle "kule folk" blogger, og jeg likte hennes blogg som fortalte om sitt forhold til mannens rusmisbruk. Jeg viste ikke helt hvordan jeg skulle komme meg inn i "bloggverdenen" så jeg surfet litt rundt og hang meg på. Dvs at man skriver i andres kommentarfelt og med innlogget profil, vil det vises link til egen blogg. Slik forsto jeg det var vanlig å markedsføre seg selv i sosiale nettverk på internett. Jeg fikk liten respons på bloggen min, og som en ironisk tittel brukte jeg motsatsen til Trine Grungs tittel "en av Norges mest leste blogger" nemlig "en av Norges minst leste blogger".


Jeg forsto fort at blogging handlet om å få ut det som var inni meg, om å publisere noe, om å ha en stemme. Jeg har aldri linket bloggen min til aviser/twingly, men skrevet "ut i det blå" i et håp om at det skal bety noe for noen, kanskje mest for meg selv. Og det har det absolutt gjort.


Blogger har blitt født og blogger har forlatt meg, ettersom behov og kreativitet har utviklet seg. I dag har jeg valgt å holde @valgerd bloggen i live med diverse tema, og skilt ut en egen blogg om islam.


Behovet for å høre til og bety noe for andre, er en naturlig del av å være et menneske. For meg har nok behovet for å høre til vært ekstra stort, da jeg har vært kronisk syk og arbeidsufør i flere år. Nå har deltagelsen på twitter og den oppblomstrede oppmerksomheten rundt bloggen, betydd mye.


Og for alt som går opp, kommer også ned igjen. Ingen seiler bare i medvind. Klart jeg er redd for nedturen, for den kommer alltid. Jeg er redd for at jeg ikke har emosjonell grunnmur sterk nok til å takle storm og uvær, og at sort/hvitt tekning begrenser seg til elsk/hat. Nå elsker vi deg, men i morgen kanskje vi hater deg. Alle sammen. Da er det godt å vite at interaktive samfunn er paralell samfunn, og at det finnes ekte venner og familie som ikke bryr seg stort om verken blogg eller facebook.


Det minner meg selv på å ikke miste fotfestet når et av mine største bloggforbilder Virrvarr skriver i kommentarfeltet mitt at "Dette er et veldig velskrevet og veldig viktig innlegg. Jeg satt og var stolt av å bo i samme bloggsfære som deg når jeg leste det.". Wow. Takk.


Jeg vil høre til i samfunnet fordi jeg "er", ikke for hva jeg presterer eller ikke presterer. Som en lege uttalte "det er ikke uverdig å være hjelpetrengende". Alle elsker å vaske og stelle en baby, mens mange gremmer seg for å pleie en gammel skrott, men det er det samme. Vi trenger alle hverandre, i forskjellige former gjennom hele livet. Og der det er hjerterom, er det husrom. Velkommen til Valgerds Verden!