Kollektivt finansiert seksualopplysning

NRK sender i høst andre sesong av serien "Trekant" som tar for seg tre ungdommers seksualopplysning i en realityform der de bor sammen og blir sendt ut på læringsoppdrag de skal mestre, for senere å presentere resultatet for hverandre. Serien vakte i fjor stor debatt i media da både foreldre, kristne organisasjoner og enkelte kommentatorer uttrykte bekymring om serien promoterte moralløs sex og i hvilken grad det var etisk riktig av en lisensfinansiert statskanal å drive underholdningsfjernsyn på kanten av det moralsk aksepterte.

I år er serien tilbake i en noe mer vågal form. Dessverre har ikke stormen av kritikk kommet i år, med få unntak har jeg nesten ikke sett noen ta til motmæle. Jeg kritiserte konseptet i fjor, og jeg har også gjort det i år. Når jeg uttrykker misnøye med at NRK sender en serie som reklamerer for sex som en vare, og som gir opplæring i rimelig bisarre varianter av sex, blitt jeg møtt med spørsmål om jeg er sexfiendtlig eller moralist. Jeg mener selv nei. Min bekymring ligger i fokuset programmet har på innhold, og i det etisk forkastelige å utsette ungdom for en grenseløs seksualopplysning som krenker deres personlige grenser. Grenser de ennå ikke har fullt utviklet.

Hittil har programmet tatt for seg tema som bl.a intimpiercing, rollespill, petplay, utkledning, sexleketøy, erotiske soner, kjønnsorganets anatomi, erotiske noveller, orgasmekurs mm.

Ikke misforstå meg dit hen at jeg er imot seksualopplysning, for det er jeg ikke. Jeg mener at det er en viktig del av naturfagopplæringen å bli kjent med kroppens anatomiske utforming, forplantningslæren og få informasjon om bruk av prevensjon. Men sex er mye mer enn naturfag. Det ungdommen lurer på, som tar tid å finne ut av, er følelser, lyst, lek, teknikker. Det de burde lære mer om er seg selv. Personligheten sin, begjær, forelskelse, tenning, utprøving, personlige grenser, likestilling i sexlivet, forskjellene på underkastelse, dominans og hengivelse. Begge kjønn burde få lære seg veldig tidlig at det er normalt å være spent og redd for å gjøre feil, redd for å si fra, redd for å ikke få det til. At god sex ikke læres fra en pornofilm.

Dagens fokus på utseende og perfeksjon blir forsterket av tv-underholdning som promoterer idéen om at det bare er én rett måte å ha sex på, og at det handler om prestasjoner. Sexen blir begrenset til anatomi og nytelse, den blir upersonlig og en vare (noe du kan få hvor som helst, fra hvem som helst). Sex er noe man gjør med kroppen og nyter. Sex med en partner blir en felles-onani der de bruker hverandres kropper til å utløse orgasmer. Samspillsnytelse og aksept som bare kan komme fra trygghet og fortrolighet der et elskende par skaper en enhet av hengivent begjær fordi de dyrker hverandre og gir, er fremmedord i denne serien. NRK sier så enkelt at de overlater etikken til andre, men det syns jeg er en stor ansvarsfraskrivelse. Introduksjonsstemmen til serien sier med mykt tonefall "ungom tenker på sex hele tiden.." og under ballongscenene gnis det en væske som ligner sæd på det som skal etterligne brystvorter på ballongene som ikke er blåst fullt opp. Illustrasjonen er seksualisert og fristende. Programmet tenner lysten hos den som ser på. Da snakker vi om en type tv-underholdning som er ment å hisse opp, erte, friste og invitere. Det er også vist scener der erigerte peniser sammenlignes for å vise forskjellige former for "normale stå", men som legen selv påpekte var alle modellene over normalt utstyrt med store peniser. Da den amerikanske modellen til orgasmelæreren fremkalte et klimaks på seg selv, liggende på en benk med sin instruktør på den ene siden og sin elev på den andre, mens kameraet filmet direkte inn i kjønnsorganet i et stort nærbilde, kan det ikke kalles annet enn mykporno. Hva gjør dette med oss? Jeg tror det skaper en egoistisk seksualitet som handler om klimaksfokus og orgasmerace. Hvis dette er den korrekte måten å få orgasme på, utelukker man ubegrensede muligheter for orgasmeutløsende teknikker som programmet utelater å fortelle om. Slikt sett blir ikke opplæringen berikende slik den var tenkt, men begrensende fordi den blir for smal. Ironisk nok.
Er det bare meg som tenker at Johanna burde blitt skånet for så grenseoverskridende eksponering av andres seksualitet? Og burde hun ikke fått en annen opplæring i sex og orgasmer enn en fasit fra en orgasmeekspert som driller henne i bruk av olje, dildobevegelser og gnukketeknikker mens hun fører en hånd med en engangsgummihanske på inn i "eleven"? Vist for hele Norges titterskare? Hvem skal være Johannas kjæreste i fremtiden? Hennes ektemann? Når hun blir mor, hva med hennes fremtidige barn? Jeg syns det er drøyt. Og trist.

Hvor er Johannas personlige grenser? Hun kjenner dem ikke engang selv. Hun forteller at hun har vært seksuelt aktiv siden hun var 15 år, men da det kommer frem at hun aldri har opplevd en orgasme og at hun ikke klarer å "slappe av nok" der hun forsøker å fremkalle orgasmer med en g-punkts dildo forklarer det hvor lite hun kjenner sin egen kropp. At hun i seks år har deltatt i vaginale samleier uten å oppnå eget klimaks. Når ungdom aldri lærer at seksualitet handler om personligheten din, sjelen din og kjærligheten til en partner vil de aldri kunne nå opp til det nivået hvor sex blir intimt, trygt og virkelig berikende. Enda værre er det når de skal bli utsatt for press til å prøve avansert sex som SM, kostymesex og gruppesex. Uten å ha definert sin egen seksualitet først, vil slike erfaringer bare gi mindre kontakt med det intime og gjøre sexen mer industrialisert. For mange av oss har det tatt år med prøvelser, skuffelser og utprøving for å bli kjent med og bli trygg på egen seksualitet, og det er sikkert ikke uvanlig at ei jente på 21 ikke kan mer. Poenget mitt er at ingen snakker om at kjærlighetssex tilhører et fast forhold hvor to stykker forplikter seg til troskap, kjærlighet og samliv - for gode og onde dager. At mennesket har en høyere moral enn instinktets dyriske lyst til forplantning. At vi ikke går ut og parrer oss med hvem som helst, fordi vi skal stå til rette for oss selv og våre nærmeste i ettertiden. Fordi vi er verdt mer enn som så. Uansett hvor liberal og ublu vi kan tro at vi kan bli, vil våre seksuelle handlinger alltid bli en del av oss og farge vår personlighet. Skader og arr må vi bære med oss, for noen i form av skam eller kjønnssykdommer, for andre i form av utrygghet og problemer med relasjonell intimitet.

"Trekant" utfordrer med tema som ligger på kanten av det vi kaller normal sex, nemlig å introdusere tema som folk flest ikke finner som nødvendig for å ha et tilfredsstillende sexliv. Ved å sende ungdommene ut på kurs i annerledessex kan det gi et inntrykk av at det radikale er det normale, og gi ungdommen enda større prestasjonsangst. Og hvorfor snakker de ikke også om tema som er tabu? Som lystproblemer, smerter, ereksjonsproblemer, følelsen av press, når er det lov å si nei, hva er egentlig en voldtekt og hva er seksuelle overgrep? Med grenseløs sex som stadig går over de personlige grensene kan sex også gi mentale skader. Overgrepsutsatte får et varig skadet seksualliv dersom de ikke får hjelp til å utvikle ny trygghet og anerkjenne sine grenser. I "Trekant" gis ikke ungdommene dette valget, fordi de i utgangspunktet er med på en lek som handler om å våge. De har allerede gått over sine grenser ved å bli med i serien. Når de så uttrykker med både kroppsspråk og utsagn som "jeg visste ikke om jeg skulle spy eller besvime", "jeg gruer meg", "det var overveldende", "åh, herregud" etterfulgt av rødming, fnising og angst - er dette tegn på at de utfordrer seg langt. Kanskje mer enn sunt er. Selv om det kan føles tøft og spennende der og da, kan det i ettertid gi en følelse av krenkelse og anger.

Man trenger ikke elske en person for å ha sex, og kroppen leverer nytelse ved stimulering hvis man bare er litt med på leken. Mange bruker alkohol eller rusmidler som inngang til denne leken, og ender opp med enda mindre kontakt med seg selv, sine grenser og hva de egentlig eksponerer seg for.
Er det så galt å ha sex uten at følelsene er med da? Ja, jeg mener det. For vi er fra naturens side skapt til å utvikle følelser for den vi har sex med, og jenter er ekstra disponert for bondingshormoner som knytter paret til hverandre. Ønsket om å bli en enhet/familie sammen er  biologisk og naturlig. Når vi later som om dette er gammeldags moralpolitikk og ikke finnes lenger, blir vi forvirrede og mister kontakten med vårt indre selv. Vi prøver å glemme at vi egentlig ble forelska eller at skulle ønske vi kunne bety såpass mye for noen at de ville ha oss for mer enn lek og tilfeldige møter.

Det er naturlig å gå igjennom en fase av og prøve og feile, og jeg skal ikke moralisere at ungdom i dag har flere partnerbytter enn det kirken predikerer som det eneste rette. Samtidig er jeg dypt bekymret over fraværet av etikk og moral rundt seksualitetsdebatten. Spesielt når den finanseres av folket, og vi alle deltar i dette eksperimentet med tre unge menneskers seksualliv; fra nå og for alltid vil de være preget av denne erfaringen.

Hva kan du leve med for resten av livet? Og hva vil du egentlig? Våger du å be om det du ønsker deg? Tør du å være annerledes? For ingen er like og det finnes ingen "riktig sex". Ungdom snakker åpent om sex med de trygge ordene, men det de ikke snakker om er alt de er redde for og ikke forstår. Seksualitet er fortsatt tabu, det er pornoen vi er trygg på, ikke følelser, begjær og hengivenhet.

Intimitet, nærhet, selvtillit, trygghet på egen kropp, å se mennesket, det vil være god seksualopplæring. Og i bunn og grunn skal vi kanskje overlate litt til fantasien og egne ekspedisjoner også? Hvordan skal de ellers få skape sine egne preferanser, om vi gir dem et kart og kompass som passer våre egne?