søndag 6. februar 2011

Luksusfellen

Helt siden dette programmet startet har jeg fulgt med for å se om jeg kunne dra noe lærdom av "eksperttipsene".  Istedenfor å se at disse mennene har tilført annet enn akutt opprydding, og drevet offentlig sjikane av svært fortvilte mennesker, har jeg innsett at de fleste økonomer overhodet ikke anerkjenner de psykologiske årsakene til overforbruk og gjeldsproblemer.  De tar utgangspunkt i at ofrene har gått i "luksusfellen", nemlig å delta i den kjøpefesten som de ikke har råd til. For mange kan nok dette stemme, og særlig de yngste hvor skadeomfanget ikke er for stort handler det om å rydde opp og få en "lærepenge".

En situasjonsorientering, en oversikt over inntekter og utgifter, renter og gjeldsbetingelser, mulighet for å skaffe til veie verdier/ny kapital/utvide lån, lage et budsjett og få rutiner på håndtering av den personlige økonomien.

Det er selvfølgelig stor underholdningsverdi å se all den galskapen rundt et personlig overforbruk, hamstring eller tvangsutsettelse som gjeldsoffer sliter med. Og kanskje enda mer, den følelsesmessige reaksjonen deres når de viser skam, bekymring, frykt og til slutt takknemmmelighet. Det blir god reality-tv av det.

Men er det slik man løser opp i overforbruk og gjeldsproblemer på lang sikt? Hva er egentlig forandret?

Vårt forhold til penger skapes i ung alder, og vi etterligner våre foreldre. Barn av foreldre med ordnet økonomi, har bedre kontroll over sin personlige økonomi som voksne. Og de som ikke lærer om fornuftig pengebruk, må lære seg det selv, gjerne med litt ekstra knall og fall på veien.

Det er like mange smarte, høyt utdannede mennesker som sitter med uhåndterlig gjeld over ørene, som de som ikke forstår konsekvensene av de kredittavtaler og lån de inngår. For veldig mange handler penger om følelser. Penger symboliserer også trygghet, kjærlighet, verdi og trøst. Eller mangel på dette..

Vi lærer tidlig at vi kan "få" noe når vi har "fortjent" det. Norge har høy levestandard, og det har blitt normalt å ha høy gjeld og bruke kreditt som en del av sitt daglige forhold til penger. Det koster veldig dyrt. Dyrere enn mange har råd til, og korthuset faller sammen.

Noen har et tvangsmessig forhold til forbruk og gjeld, og klarer ikke å "ta seg sammen" uansett hvor mye problemer de får. Når de mangler penger tar de bare nye lån, øker kredittgrenser, tar opp forbrukslån, låner privat og tror at de er over krisen bare fordi de ikke ser konsekvensene av den snøballen av renter som ruller. Penger blir en karusell. Hvor fort kan jeg klare å kjøre?

For å få et sunt forhold til økonomi tror jeg det er flere ting som er viktig å lære seg.


  1. Du er ikke pengene dine. Du er verdifull uansett hva du eier eller tjener. For å forstå dette trenger man å ha opplevd anerkjennelse og kjærlighet for annet enn overfladiske verdier.
  2. Du er ikke gjelda di. Alle kan havne i en vanskelig situasjon og skam løser ingenting.
  3. Du er ikke eiendelene dine. Du trenger ikke luksus for å se bra ut.
  4. Du trenger ikke å være som alle andre. Alle har forskjellige utgangspunkt og muligheter.
  5. Et godt liv handler om mer enn penger, men en trygg økonomi vil gi deg et bedre liv.
  6. Grunnkunnskaper om inntekter. Hvordan skaffe seg stabile, gode inntekter over tid. Ta utdannelse, søke godt betalte jobber, tenke profitt og muligheter rundt kunnskap og evner, være kreativ og nytenkende, smart og planlegge langsiktig. Lære seg nødvendigheten av sparing, investeringer og andre verdier som er bundet.
  7. Lære seg grunnkunnskapene om forbruksøkonomi. Lære seg hva det koster å bo, øke bevisstheten rundt de valgene man tar, energi, medlemsskap, klær og utseende, ferier etc. De alle fleste har et skyhøyt forbruk og tenker veldig kortsiktig.
  8. Lære seg nødvendige kunnskaper om lån og gjeld. Renter er ikke til å spøke med, oppgang kan felle en hel families livssituasjon, og de kan fange folk med gamle renter, høye renter og morarenter. Tvangstrekk og fengsel (for ubetalte bøter og restskatt). Vurdere sin evne til å bruke kredittkort opp mot ansvarlighet og impulsivitet. Bevisst ta et valg om kontanter, bankkort og kredittkort bruk. Lære seg alvorlighetsgraden av betalingsanmerkninger og dommer. Ha en fornuftig gjeldsplan og kreditoroversikt. 
  9. Kommuniser med kreditorene dine, for de gir aldri opp i et forsøk på å få tak i deg. Deres grenseløse forfølgelse kan være en sterk psykisk påkjenning. Makter du ikke å snakke med dem selv, få andre til å gjøre det på dine vegne. Du kan be om at all kontakt skal foregå skriftlig (eller via en fullmaktshaver), og be om å slippe telefonoppringninger og besøk på privatadressen. Inngå bare nedbetalingsavtaler du kan holde, ikke la deg presse til å leve med mindre penger enn du skal ha til nødvendig livsopphold (egne satser). Da vil avtalen bare ryke før eller siden.
  10. Lære seg budsjettering. Ta i mot kvitteringer og ta vare på dem.
  11. Ha en forbruksplan med konti for alle slags forbruk fordelt på et helt år. For mange er det en overraskelse at det kommer kvartalsregninger på forsikring, strøm, veiavgift, nrklisens etc til fast tid og har ikke satt av penger til dette på forhånd, men vært "rike" i juni og desember. 
  12. Bruke handlelister for å unngå impulskjøp.
  13. Lære seg å holde orden på papirer, og ha faste datoer for å holde seg ajour.
  14. Ha en økonomiforvalter eller støtteperson som kan gi råd og tilbakemeldinger der man selv ikke ser helheten. Lage en plan for hvor og hvordan man ber om hjelp hvis man mister kontrollen.
  15. Hvis man sliter mentalt med å forholde seg til sitt økonomiske ansvar, finne et sted man kan få hjelp, støtte og behandling. Ta tvangsutsettelse, benektelse og uansvarlighet på alvor før det er for sent. En dag kan du sitte bostedsløs på gata uten venner, fordi du har sviktet alle, for lenge. 
  16. Sette av penger til hyggelige ting (i forbruksplanen), og ikke se på økonomiske forpliktelser som et slavearbeid der man aldri blir fri eller kan nyte pengene man jobber hardt for å tjene. Vi skal også bruker penger på å nyte, men vi trenger ikke champagne hver dag.
  17. Det finnes økonomirådgivere på alle sosialkontor i Norge. De har rett på hjelp hvis du har havnet i en vanskelig livsituasjon. Krev å bli behandlet med respekt, ikke la noen latterliggjøre deg eller ydmyke deg mens de "hjelper" deg. Du har kanskje tatt noen dumme og uansvarlige valg hva angår økonomi, men du er ikke dum
  18. Den som hjelper deg må lære deg hvordan du skal gjøre det, veilede og støtte deg gjennom prosessen når du gjør det selv - ikke gjøre det for deg. Da har du sannsynligvis ikke lært noen ting.
Dette kan skje den beste. Jeg har selv hjulpet en høytlønnet lege med tvangsforbruk og gjeldsproblemer, som trøstehandlet dyre ur og smykker når hun var trist eller følte seg ensom. Også en gjeldsrådgiver jeg kjenner satt i stor personlig kredittkortgjeld, uten å våge og si det til noen.

Det er hjelp å få der ute, ta i mot og fatt nytt mot. Kanskje kan programmet "Luksusfellen" hjelpe til å øke bevisstheten rundt konsekvensene av uansvarlig pengeforbruk eller mangel på økonomisk forståelse. Jeg skulle bare ønske at de også la vekt på at dette ikke er noe som har slått ned helt tilfeldig for den det gjelder. Jeg tror at for de aller fleste med økonomiproblemer ligger det psykologiske årsaker bak, som ikke lar seg kurere med en offentlig gapestokk.

Det var dagens tanker om økonomi.. Klok av skade har jeg måttet lære meg alt dette i voksen alder, og er nå velsignet med en gjeldsordning og en ryddig økonomi. Jeg ser frem til hver dag jeg kan få fortsette å leve i denne nye situasjonen uten skam, søvnløse netter og blødende magesår. En dag i fremtiden vil jeg kunne fungere normalt i samfunnet igjen uten "jødestjerne" i betalingsanmerkningsregisteret og evig kontantkunde som må betale høyeste pris.
Er du interessert i å lære mer om støttegrupper for tvangsforbrukere og gjeldsoffer kan du lese her.
Trenger du noen å snakke med kan du ringe til Gjelsofferalliansen, eller meg? Jeg er ikke utdannet økonom, men vet litt om å slite med penger og gjeld. Og ikke minst hvordan jeg kom meg ut av det.