Slik heter en ny svensk dokumentarserie om vårt forhold til dødens prosesser i dag. Døden har nærmest blitt et tabu i vår steriliserte og moderne verden. Vi snakker ikke så mye om den, og svært få ser den med egne øyne. Vi har folk som tar seg av sånt.
Anna Lindman søker svar på våre spørsmål om døden. I gårsdagens episode snakker hun med en kreftsyk kvinne som planlegger sin egen begravelse, hun klatrer ned i et gravhull på kirkegården og snakker med en kirkegårdsgraver. Hun besøker også et krematorie og får høre hva mennesker som jobber med døden til daglig tenker og føler. Programmet traff meg fordi vi alle er mennesker som en dag skal få møte døden, og i møtet med livets store overganger blir vi mer anonyme. Vårt jordiske gods får vi ikke med oss, vi står alle likt når livets reise er over.
Jeg anbefaler deg å ta en titt på denne serien. Den er modig og utfordrende, kanskje for noen provoserende, men først og fremst veldig respektfull. Kanskje kan vi lette litt på vår egen, ofte uaksepterte, underliggende dødsangst for denne ukjente reisen videre?
Du kan se "Döden, döden, döden" på SVT2 onsdager kl. 20.30 eller på nett-tv til SVT.se.
