Reiki healing

Jeg tok min første Reiki behandling for ca 11 år siden. Jeg hadde blitt kjent med en mann som hadde noen merkelig evner, som jeg kjente hver gang jeg var i nærheten av han. Det føltes tiltrekkende og skremmende samtidig, han hadde en sterk varme og utstråling som bergtok meg. Jeg følte at han kunne se rett igjennom meg. Og han hadde et slags klarsyn, for han traff på alt han sa, der han "gjettet" seg til hva jeg følte, tenkte og mente om ting.  Dette syns jeg var fascinerende og samtidig kjempeskummelt. Mener å huske at han het Isak og var fra vestlandet. Dessverre mistet vi kontakten noen år etter dette. Rart å tenke tilbake på denne tiden av livet, som skulle komme til å bety så mye for meg senere.

Etter hans anbefaling tok jeg kontakt med Eva, reikihealer på et av Oslos alternativsenter. Jeg visste ikke hva jeg kunne vente meg, men jeg likte svært godt behandlingene. Hun forklarte hvordan energier virker, hvor de kommer fra og hvordan hun som behandler kunne være en slags transformator for disse energiene.
Disse energiene som kalles universal livskraft eller "ki" finnes i alt levende, kan forsterkes og heves via f.eks. tai-chi og visse meditasjonsformer (som kundalini), i tillegg til healing. Rei-ki betyr universal livskraft på japansk.

Under behandlingen ligger klienten på en behandlingsbenk på ryggen (noen behandler på begge sider av kroppen), med pute under hodet, og teppe over seg. Rommet er lunt og varmt, gjerne litt mørkt/gardinene trukket for, og mange bruker litt røkelse eller aromatiske oljer for å skape duft og stemning, sammen med levende lys. Bare stemningen alene gir en beroligende effekt. Behandleren er også en veldig åpenhjertig, trygg person som er "nær" i sin kommunikasjonsform, har en egen indro ro som smitter over, og er fri for stress. Hennes måte å ta i mot på, smitter også over. Jeg føler meg med ett like rolig og bekvem med meg selv, som hun tydeligvis er.

Mens klienten ligger tildekket på benken spiller hun svak musikk fra en cd med diverse naturlyder, delfiner som synger i vann, strykemusikk, piano, fløyte eller new age synthmusikk som virker inn på følelsene. De kan virke søvndyssende eller fokuserende, etter tempo og instrumentvalg. Nå kan det høres ut som musikk og interiør er det som gjør "jobben", men jeg vil si at dette bare er forsterkende effekter. Jeg har selv healet på de merkeligste støyende steder, og det fungerer også.

Terapeuten står eller sitter på en stol ved siden av deg og legger begge sine håndflater på kroppen din, på teppet, i forskjellige posisjoner rundt på kroppen. For hver posisjon holder hun hendene i ca 3-7 minutter, avhengig av hvilken energimessige tilbakemelding hun føler mens hun behandler. Noen starter på hodet, pannen, halsen og jobber nedover via skuldre, brystet, magen, hofter, knær og føtter. (Nakke, rygg, midje, hofter og legger på baksiden). Noen jobber kun fra ett sted, og andre igjen har ikke noe fast system, men føler sin intuisjon og energirespons.

Under en behandling kan forskjellige ting skje, og alle reagerer ulikt. Hver behandling føles heller ikke lik, for summen av hvor og hva vi er, er et resultat av hva vi bringer med oss, og ingen dager er like.
Noen føler ro og sovner. Andre kan kjenne på varme, som en kjærlighetsfølelse, trygghet og glede. Noen opplever angst og uro. Mange kjenner på følelser de ikke har hatt kontakt med på en stund, og mange gråter. Men alle opplevelsene er veldig forløsende. Etter at reaksjonene kommer opp, vil man føle større ro og indre velbehag etterpå. Noen healere starter sesjonen med en liten prat eller avslutter med en samtale, mens andre "bare" healer på benk og ikke snakker noe rundt det klienten har med seg av tanker og ønsker om å fortelle om ting. Ofte kan det være fint å la klienten prate i vei og si det de ønsker, for å få ting ut. Andre ganger er det riktig å be de være stille, for å kjenne etter hva som skjer i kroppen. De aller fleste prater i vei for å unngå  å kjenne etter, og er på en flukt fra seg selv.

Mye fint skjedde i livet mitt etter at jeg begynte å ta jevnlige reikibehandlinger. Jeg sov bedre, ble mindre sint og løste opp i et par konflikter jeg hadde med noen som sto meg nær. Jeg følte meg så trygg og full av kjærlighet at jeg ikke lenger hadde behov for, interesse eller ønske om å sette fokus på de små detaljene som før kunne irritere meg enormt.

Tre år senere tok jeg selv mitt første Reiki kurs 1 & 2, og to år etter dette tok jeg kurs 3 og Master (lærer). Jeg har senere gikk utallige behandlinger og holdt kurs for andre som vil lære seg gaven av å kunne formidle den kjærlige og helende kraften av universell energi.
Reiki passer for alle, også barn, syke og eldre. Det er ingen som ikke kan motta Reiki healing. En behandling vil variere i pris fra 0,- (noen gir bort gratis) til ca 600,-. Spør alltid behandleren hvor de har sine kurs fra, og hvordan de behandler.

Dessverre er det mange healere som blander inn andre ting i reikibehandlingen fordi de selv mener dette er en god idé. Det er det ikke alltid. Bruk av krystaller, eteriske oljer, naturmedisin, astrologi, tarot, klarsynthet, pendel, sjanting eller salg av kosttilskudd skal ikke være innbakt i Reiki, men her har terapeuten et etisk ansvar for å spørre klienten om dette er av interesse og forklare hvorfor han eller hun tilbyr dette som et suppliment. Reiki er kraftig nok til å jobbe for seg selv, og klienten skal ikke lures til å tro at mer av noe lignende utelukkende er bra effekt. Terapeuten kan ta feil, og må eie ansvaret for behandlingen hun tilbyr.

Noen mennesker kan ha en kraftig reaksjon på healing. Klienter med angst eller traumer kan få mer angst og oppleve psykoser som resultat av behandlingen. Dette er kroppens naturlige reaksjon på å mentalt overleve den smerten de kjenner, og vil gå over. På over ti år har jeg kun opplevd dette med to personer, en jeg gikk på kurs sammen med og en bekjent av meg (som jeg aldri har behandlet). Begge ble bra igjen da de fikk behandling i psykiatrien med medisiner. Den første hadde en schizofreni som var uoppdaget, mens den andre hadde uforløst panikkangst med traumer. Hvis healing føles ubehagelig anbefaler jeg alltid å stoppe behandlingen. Å fortsette og gi healing når det føles feil for enten behandler eller klient, er et overgrep. Energioverføring er som en indre berøring, og for de som har opplevd grenseovertredelse før i livet, spesielt seksuelle overgrep, kan dette vekke gamle minner. Jeg har selv gitt healing til mennesker hvor jeg har oppdaget at de har vært utsatt for vold, mobbing, incest og seksuelle overgrep, og avsluttet behandlingen. Jeg har tilbudt disse klientene samtaler istendenfor, og jobbet med tillit over tid for å senere kunne tilby fysisk behandling som er individuelt tilpasset og egenregulert, i tillegg til å henvise de videre til spesialister på området de sliter med. Vi må aldri glemme at healing er en alternativ behandlingsform, og den aldri skal erstatte eller utelukke klassisk medisin når dette er påkrevd.

Reiki kan brukes for å redusere smertetilstander i kroppen, gi bedre søvn, bedre fordøyelse, løse opp i problemer og vonde følelser, forløse gammel sorg, gi mer energi, gi bedre humør, gi mer glede og mye mye mer. Jeg har sett spesielt gode resultater for postoperativ rekonvalens (sår gror raskere og smertene reduseres) og traume bearbeidelse. Der hvor kroppen har "vondter" den ikke klarer å snakke om.

Husk at det ikke er behandleren som gir Reiki, men bare overfører energien. Hun eller han kan heller ikke garantere at den virker eller regulere effekten av healingenergi. Kraften vil gå dit den trengs mest i kroppen, og hvis du kommer med et vondt kne, men har akutt kjærlighetssorg, vil kraften muligens strømme til hjertet ditt, og la kneet vente til den mest nødvendige har fått sitt først. Selv de som sier at de "ikke kjenner noen ting" vil ha effekt av reiki, og det er ikke uvanlig at man må gå til 3-5 behandlinger før man lærer seg å kjenne på sensible energinivåer som er ulike strøm, lys osv og annet vi tenker på som energi. Hvis du ikke er fornøyd med behandlere din, så prøv en ny!

Så tør du å hoppe opp på benken nå? Velkommen!

Rosen

Jeg fortsetter serien om alternative behandlingsformer som jeg har prøvd, og tenkte i dag å skrive om min favoritt - nemlig rosenterapi. Rosen har ingenting med roser å gjøre, men stammer fra den amerikanske fysioterapeuten Marion Rosen som fant at pasienter stadig kom tilbake til behandling for de samme plagene gang etter gang, med klassisk fysioterapi. Da hun fant teknikker som løsnet opp i fysiske spenninger i kroppen der erfaringer, traumer og kroppens minner hadde laget "arr", kunne helbredelsen skje både fysisk og psykisk, og pasientene ble ikke bare smertefrie, men følte at terapien ble en selvutvikling og hadde positiv psykologisk virkning.

Dette er vel en av de behandlingsformene som høres ut til å være "for godt ut til å være sant", men igjen vil jeg påpeke at slike behandlingsmetoder ikke er en erstatning for klassisk medisin eller mekaniske feil i kroppen der kirurgi eller fysikalsk behandling kreves, men snarere et alternativ å prøve ut når symptomene er mer diffuse og kroniske. På lik linje med healing, akupunktur, homeopati og naturmedisin, vil jeg si at rosen også merkes og oppleves forskjellig fra person til person. Siden den oppleves forskjellig, vil også resultatet være forskjellig.

Rosen markedsføres med å skulle løse opp i spenninger i kroppen og følelsesmessige blokkeringer. Jeg hadde nok aldri lagt meg på benken for å prøve, om det ikke hadde vært for at jeg har bekjente som er rosenterapeuter. Jeg er selv utdannet klassisk massør og reikihealer, og har derfor hatt glede av å gi byttebehandlinger til andre terapeuter. Slik har jeg fått prøve mer enn lommeboka har tillatt meg, og det er jeg veldig takknemlig for.

Man mottar rosen uten klær, liggende i undertøyet under et teppe eller tynt laken. Behandleren sitter eller står ved siden av benken og bruker fysiske håndgrep på forskjellige steder på kroppen. De tar varsomt men fast tak og holder hendene stille for en viss periode. Det er ingen massasje og ingen mekanisk påføring av strekk eller tøying. I motsetning til healing hvor hendene ligger rolig på huden uten mellomrom mellom fingerne, og helt i ro uten press, er rosenhendene mer som et akkordgrep på piano. Det kan være vide hender som støtter opp en hel rygg, det kan være små fingre som trykker forsiktig på et visst sted på en muskel. Men hendene kommuniserer med kroppen, og behandlere leser hva som skjer. Når en muskel kommuniserer kan den spenne seg, gi slipp på en spenning, gå i krampe, røre på seg, forandre mykhetsgrad, og pusten er et viktig element ved rosen. Kroppens samspill med pustens kraft, er forløsende og kommuniserende.

Terapeuten kommuniserer også med pasienten med ord. De kan spørre deg "hva føler du akkurat nå?", eller "kjenn etter i kroppen din". Hvis en pasient er glad i å prate seg bort fra fokus og heller vil være i tankene og det mentale, enn i den fysiske kroppen, ber terapeuten kanskje om å la være å prate for å bare kjenne etter. Og kroppen åpner seg opp og ønsker å kommunisere. For noen tar det lenger tid, men kroppen vil og evner, når den har nok støtte og tillit.

De underligste ting kan skje. De første gangene jeg fikk rosenterapi fikk jeg en voldsom angst. Små fingertrykk utløste enorme panikkangst anfall, og jeg fikk pusteproblemer og ble akutt svimmel, kvalm og  halvt hysterisk. Hadde det ikke vært for at de samme behandlingene også ga meg en ekstrem ro, indre varme, og intens lykkefølelse, hadde jeg nok aldri prøvd det igjen. Jeg ble rett og slett svært nysgjerrig på denne milde "pianospillingen" på min kropp, som vekket et gammelt bibliotek av minner i min underbevissthet.

I den roen som disse grepene fremkalte kom det bilder fra gamle minner, stemninger og følelser kom tilbake som om det skjedde akkurat nå. Alt fra solvarme på kroppen og deilige feriedager, til kulde og dager som var preget av frykt og skam. I tillitsforholdet jeg etterhvert opparbeidet meg med terapeuten, ble det rom til å både føle trygt og snakke trygt, om alt som "kom til meg" av minner, følelser og reaksjoner på dette. Jeg har sovnet, grått, hylt, hulket, ledd, følt meg rolig, rastløs, sint og fortvilet gjennom disse sesjonene, og alltid - alltid har jeg følt meg mer konsentrert, i ett med meg selv og lykkeligere etter en behandling.

Det oppleves forskjellig å motta rosen fra hvem du får det fra, selv om teknikkene er de samme vil hver terapeut ha forskjellig stil og personlig kjemi med klienten. Min erfaring er at de som også har drevet med healing og selv har jobbet mye med egen selvutvikling, har gitt mye mer som menneske og terapeut, enn de som ikke har kommet så langt. Jeg har prøvd både kvinnelig og mannlig terapeut, og for meg ble det spennende å se forskjellene - hvordan dette påvirket min forløsning og helbredelse, med kvinnelig (moderlig) og mannlig (faderlig) energi. Begge dele var bra, men jeg har valgt å jobbe med en kvinne nå, som selv har erfaring med overgrep og vold, og kan bistå som støtte for min kvinnelighet på en tryggere måte for meg.

Jeg elsker rosen, og håper selv å kunne kurse meg til rosenterapeut en dag. I Skandinavia er det Axelsons som utdanner rosenterapauter. Utdannelsen tar 3 år og er en beskyttet tittel. Og de to mest kjente rosenterapeutene i Norge er prinsesse Märtha Louise og svigermora Marianne Behn.