Livets skole - hva jeg trengte å lære, som jeg ikke lærte på skolen. Del 5

Grensesetting

Å overlate til tilfeldighetene eller andres beste, hva som skjer og ikke skjer, er en latterlig naiv og selvskadende måte å takle livet på. Jeg har alltid trodd på "Kardemommeloven", om at;

Man skal ikke plage andre,

man skal være grei og snill,

og for øvrig kan man gjøre hva man vil.

Noe som for øvrig viser seg å mangle en del nødvendige føringer og retningslinjer i det virkelige livet. For hva skjer når noen mener at de ikke plager andre, men faktisk gjør det? Eller at man gjerne vil være snill og grei, men ikke får det til?

Jeg hører om tenåringer som har ufrivillig sex fordi de ikke vet hvordan de skal si "nei", og jeg ser mødre som sliter seg ut på å "hjelpe" voksne barn, som ikke vil bli selvstendige.

På skolen lærte vi å ta hensyn. De svake skulle hjelpes og de sterke skulle fryktes. Men hva med alle oss midt i mellom? Var det ikke så nøye med oss? Overlatt til tilfeldighetene kanskje.

I dag har jeg lært at grensesetting og selvverd, bevissthet og tydelig kommunikasjon er det viktigste i livet. For å forstå hvor viktig det er - må jeg gå i detaljer;

• Hvem er jeg?
• Hva vil jeg?
• Hva liker jeg?
• Hvordan skal jeg få det slik?
• Hva er jeg villig til å gjøre for å få det jeg vil?
• Hva er jeg villig til å gi for at andre skal få det som de vil?
• Hvordan har jeg det?
• Hva føler jeg?
• Hvordan kan jeg få oppfylt mine behov?
• Hvordan kan jeg be om hjelp til det jeg trenger, vil eller ønsker meg?
• Hvordan uttrykker jeg meg, uten å unødvendig såre andre, men fortsatt være ærlig mot meg selv?
• Hvordan lever man i samspill med andre?
• Hvordan kommer man seg ut av ubehagelige situasjoner?
• Og bryter ut av usunne relasjoner?
  
• Hva betyr lojalitet egentlig?
• Hvar innebærer et vennskap?
• Hva er kjærlighet? Til foreldre, barn, partner og venner?
• Hvem er ansvarlig i mitt liv, og for hva?
• Hva er forskjellen på å hjelpe og la seg utnytte?
• Hva er emosjonell tvang og makt?
  
• Hva er forskjellen på å nyte godt av andres hjelp og å utnytte dem?
• Hva er trygghet for meg?
  
• Hvordan kan jeg være meg, fullt og helt?

Disse spørsmålene vil gi forskjellige svar, etter hvor jeg er i livet såklart. En sekstenåring vil kanskje bare feste og ligge i armkroken til kjæresten sin, skulke skolen og ligge på stranda. En førtiåring har andre behov.

Jeg sier ikke at det skal være en fasit på disse temaene, men jeg er overbevist om at grensesetting og etikk er et fag som burde inn i grunnskolen, og at alle kunne fått mer bevissthet og trygghet i sin person, så de slapp å gå i så mange feil og feller, før de lærte av smerte og uopprettelige konsekvenser.

Det er faktisk på tide at folk lærer å ta bedre vare på seg, for uten å fungere selv, kan man ikke gjøre stort for andre heller. Jeg har løpt rundt til tjeneste for alle og enhver i hele mitt liv, og nå sitter jeg her utslitt, deprimert og ufør. Nå får jeg lov å lære dette, som burde vært i startpakka til livet - spør du meg!