Livets skole - hva jeg trengte å lære, som jeg ikke lærte på skolen. Del 1

Livet er ikke rettferdig

I hele min oppvekst og utdannelse har jeg fått inntrykk av at livet går godt, for den gode. Den som jobber hardt, får det man fortjener, og den tålmodige får alt til slutt.

Det viste seg å være fantasi-fabrikert viss vass.

Livet finnes ikke rettferdig, og den som tror på skjebnen, må for all del heller ikke tro at alles skjebner lover godvær og late dager i skyggen, mett og fornøyd. Noens liv og skjebner suger rett og slett. Hvorfor? Er ikke Gud god? Det kan jeg ikke svare på. Enkelte teoretikere og teologer, filosofer og tenkere har knekt ut forskjellige teorier om nettopp dette, men alle summerer de overskriften rimelig godt - livet er ikke rettferdig.

I bunn og grunn vil folk aldri bli helt fornøyd. De mest fornøyde er de som har lært seg å være glade for det de har og ikke forvente seg for mye. De setter pris på detaljene, de små øyeblikkene og tar livet som det kommer. Men fikk man ønske seg på øverste hylle, hadde det sett annerledes ut, for meg i allefall.

Hjernemat fra tv, bøker og skoletid som ikke viser seg å være vanntett lærdom;

• Den som er snill, får snillhet tilbake fra andre - FEIL
• Den som arbeider hardt, oppnår mye - FEIL
• Den som er tålmodig, får det han ønsker seg til slutt - FEIL
• Den som er slem, får ingen venner - FEIL
• Den som bryr seg om andre, vil bli tatt vare på når han selv trenger det - FEIL
• Den som gir, skal få - FEIL
• Sykdom rammer alltid noen "andre" - FEIL
• Man får som man fortjener - FEIL
• Karma fra tidligere liv innhenter deg, bra eller dårlig - FEIL

Mer og mer kommer jeg til den tro, at ting bare "er". Det er øya som ser, som avgjør definisjonen av bra eller dårlig. For å bli lykkeligere i livet, kan det være et tips å jobbe med øya sine. Altså, på sansenivå - oppfattelse og lagring av minner.

Verden er ikke et rettferdig sted, og jo før jeg forstår det, jo større er sjansen for å oppleve indre fred og tilfredshet. Det er min erfaring.