Livets skole - hva jeg trengte å lære som jeg ikke lærte på skolen. Del 2

Du kan kjøpe det du har lyst på - fordi du fortjener det!

Nei, nei, nei. Selv på videregående og merkantilt forkurs på Otto Treiders handelsskole, var personlig økonomi et manglende fag. Mikro- og makroøkonomi gikk på bedrifter og nasjoners økonomiske situasjoner og utvikling. Men den private - mest personlige - altså lommeboka, bankkontoen og forbruk - den økonomiske utdanningen har vært mangelvare.

Det har slått meg at jeg ikke er den eneste. I TV3s program "Luxusfellen" og lignende program på Operah Show, sitter mange folk i knipe, fordi de har latt seg forlokke til et høyere forbruk, enn evnen har vært i stand til. Og hvorfor skjer sånt? Fordi pluss og minus ikke alltid blir = balanse.

• Hvem lærte meg at faste utgifter ikke er alt?

• Hvem lærte meg at sparekonto er livsviktig, hvis man skal komme seg igjennom uventede kriser?
• Hvem lærte meg at forsikring, veiavgift, EU kontroll, bompenger, medlemsskap og andre årige betalinger, må forskudteres og settes til side, slik at man har LIKVIDITET når betalingene forfaller?
• Hvem lærte meg at renter er noe svineri, og forbrukslån er hue under armen - og armen i bind, for den personlige økonomien?
• Hvem lærte meg at inkasso, salærer, betalingsanmerkninger og dom i tingretten, statens innkrevningssentral og andre viktig brev MÅ ÅPNES, og at de ikke slutter å ta kontakt, men til slutt tar pengene dine med tvang via lønn eller trygd, hvis man ignorerer dem lenge nok?
• Hvem lærte meg at å "kjøpe i dag og betale i morgen" er hodeløst og alltid til å angre på?
• Hvem lærte meg at "avtale pakker" og andre "gode tilbud" stort sett betyr mersalg og en høyere totalsum enn nødvendig?
• Hvem lærte meg at kjøleskapet ikke trenger å ha alt og at mat har forfallsdato, og rester også er mat - dvs penger?
• Hvem lærte meg at melken er 3 ganger så dyr på Deli de Luca, som Rema 1000?

Det gjorde mine dårlige erfaringer.

I dag vet jeg at alt koster. Her jeg sitter stille og rolig, så løper utgiftene. Strømmen koster for å slippe å fryse, og står bryteren på fullt døgnet rundt, blir regninga 1/2 så høy som nødvendig.

Maten som jeg skal spise senere i dag og i morgen, venter i kjøleskapet - og alt jeg har kjøpt inn som jeg ikke bruker, må kastes og er rent tap. Derfor lønner det seg med handleliste - og matplan, for å unngå feilkjøp og ødelagte råvarer.

Alle klærne jeg eier kan ordnes og holdes rede på hva som er for lite, for stort, for trangt og langt - så jeg slipper å handle på impuls når jeg ikke finner det jeg vil ha på meg, eller har glemt hva jeg har. Da trenger jeg å handle færre klær, og kan gjøre mindre impulskjøp.

Jeg vet at de faste inntektene minus de faste utgiftene skal fordeles på de løpende utgiftene og de årlige, som forfaller til ulikt tidspunkt, slik at det må settes av midler til dette. Kontoen trenger ikke å tømmes hver måned, og det lønner seg å ha flere konti, for oversiktlig planlegging.

Budsjettet trenger et spenn, for å tåle uventede/ventede endrede utgifter - som renteendring, parkingsbøter, fartsbøter, egenandeler ved innbrudd, ulykker, skader, medisiner, taxi eller nyinvesteringer av hvitevarer. Jeg vet at sparing er gull verdt og hindrer hjelpesløshet ved uventede situasjoner og kan være en trygghet for familie og venner som trenger et kortsiktig lån. Slik at man selv slipper å låne av andre - når man nærmer seg førti.

Jeg vet at hver krone teller, slik Kiwi annonserer - og en håndsåpe fra FirstPrice er kanskje ikke like luxuriøs, men jeg får 4 for prisen av 1 jeg pleide å kjøpe. Og det er helt greit, for da har jeg kr. 30,- mer til noe annet jeg virkelig har lyst på.

Jeg har lært at det er mulig å få både Channel no.5 og designer klær, når jeg planlegger hva jeg skal ha og hva det skal koste og sparer til det - fremfor å bare gå og kjøpe det med en gang. Og da varmer det enda mere - lenge.

Jeg vet at det er lurt å føre regnskap, som en kassadagbok, og spare på kvitteringer, slik at man kan bytte og reklamere når ting går i stykker - for det gjør det av og til. Og jeg vet at reklame og andre "avis" lignende fargeblader som dumper ned i postkassa ikke bør leses for mye, da budsjettet raskt rakner av impulskjøp.

Jeg vet at kredittkort er dumt og unødvendig kostbart, og at planlagte kjøp og oppsparte penger er en styrke og uvurderlig trygghet.

Jeg vet også at økonomiske problemer aldri løser seg ved å stikke hodet i sanden, men å sette seg ned, be om hjelp og ta et ark om gangen - så er alt mulig.

Det har jeg også lært av egne erfaringer.