Å forsøke å forstå det uforståelige

Fredag. Èn uke etter 22/7. Datoen vil for alltid stå brent fast i oss, ingen kan noensinne glemme. Sprengte bygninger, skadde, røyk, skyting og døde ungdommer. Redsel, forvirring, sinne, frustrasjon, frykt, uro. Nyheter, Konge, Statsminister, tv. Intervjuer, referat, historier vi kan høre men ikke begripe. Gråt, tårer, fortvilelse. Venting, usikkerhet, lengsel. Det kjæreste vi hadde er tatt i fra oss. Vår uskyld, vår tillit, vår frihet. Ingenting blir som før.

Svaret var ikke aggressjon og bølger av paranoia. Det var samhold, varme og empati. Det var roser, tårer og hender som holdt hverandre. Vi står samlet som en nasjon, vi sørger sammen. Verden sørger med oss.

Dagen etter ble det omtalte "manifestet 2083" offentliggjort via media. Jeg som andre nysgjerrige hentet det raskt ned og nileste nettboka. Min første reaksjon var kvalme, så frykt og uvirkelighet. Jeg forsto det ikke. Jeg la det fra meg og kjente at angsten hadde satt seg i hver celle av kroppen. Jeg fikk ikke sove den natten. At noen ringte den kvelden og la på uten å si noe, gjorde ikke saken bedre. Jeg bestemte meg for å ta en pause fra nyheter og media generelt, "2083" spesielt. Men hadde jeg lest rett? Hva var dette hatet grunnet på? Hvorfor, hvorfor, hvorfor var det eneste ordet som kvernet i hodet mitt. Dagen etter var jeg igang igjen.

Som SV velger har jeg siden ungdommen vært opptatt av en rettferdig fordeling av samfunnsverdiene, et samfunn som bygger på statlig styring i bunnen, med fri handel som inspirasjon og konkurrerende krefter i markedet. Kanskje faller mine ønsker om et ideelt samfunn nærmere AP politisk, men jeg har ikke likt at AP tidligere selger ut sine verdier for et samarbeide eller press fra høyresiden. Derfor har min stemme alltid gått til SV som et anker til venstresiden.

Det forfatteren av "2083" utpeker som hovedproblemet i samfunnet er en multikulturell marxisme med utgangspunkt fra Sovjet som forplantet seg i Europa siden de heiste sitt flagg i Berlin i 1945. Marxismen ble riktignok grunnlagt hundre år tidligere, og har vært en beskrivelse av samfunnets strukturer med forskjeller i over- og underklasse. Den typen sosialdemokrati som lever i Norge og Europa i dag er fjern fra kommunismens ensidighet der privat eierett ikke ble akseptert og kun staten skulle styre. Sosialismen har som ønske at folket skal oppleve rimelig grad av økonomisk likhet, men stor grad av statlig styring for å oppnå dette. Det finnes grader av sosialisme som strekker seg fra et relativt "blått" AP, gjennom mer "rødt" AP, SV og Rødt (tidligere RV). Forfatteren uttrykker et hat mot denne offentlige styringsformen, men begrunner ikke hatet med annet enn at det er utenfra, fremmed og ikke slik vi hadde det i Norge/Europa før. Boken er gjennomsyret av beskrivelser av egenopplevde "trusler" mot samfunnet vårt. Felles for dem alle er at hans hat aldri er begrunnet i en motpol. Han definerer ingen logiske forklaringer på hvorfor han hater, og han debatterer heller ingen argumenter for eller mot sine synspunkter.

Allerede her forstår man at det språket som i første øyekast kan virke "intelligent og dannet" er et skalkeskjul av ord for en tom innside uten rasjonell mening. At hans egen far, en kjent diplomat som tok avstand fra sønnen da han i ungdomsårene kom på kant med samfunnet som aktiv tagger, og dermed brøt med vestkantlivets sosiale normer, var også tilhenger av Arbeiderpartiet. Sønnens frustrasjon var allerede på dette tidspunktet på et kokepunkt. Foreldrene ble skilt, og denne opplevelsen har også påvirket til bitterhet hos attentatmannen som i sitt verk forherliger kjønnsrolleverdier av mer klassisk art. Han uttrykker også en forakt for kvinner og beskriver sitt forhold til dem som at han "kan hvis han vil", men i virkeligheten bekrefter venner og tidligere kolleager at han aldri har hatt en kjæreste. Han er også irritert på sin egen mor som han ser på som en trussel mot sitt prosjekt, der hun, i hans forståelse, "bevisst" smitter han med halsbetennelse. Slike idéer er patologiske.

Forfatteren blander sammen begrep som marxisme og multikulturisme, som ikke har en naturlig sammenheng. Marxismen/kommunismen har en tro på mennesket og samfunnet,  og forbød religion. Multikulturismen er et begrep som oppsto på 50-tallet som beskriver samfunn hvor mennesker lever sammen med forskjellig opphav, tro og etnisitet. Til alle tider har det funnets multikulturisme, da mennesker alltid har vært på reisefot og drevet handel med hverandre. Det har aldri eksistert assimilerte samfunn med "rene" raser utenom på svært isolerte geografiske plasseringer før de store folkevandringene. Det har aldri vært et mål og en ideologi å "renrase" samfunn for konserveringens skyld i seg selv, men all rasisme og diskriminering har vært hatbegrunnet i ubehaget ved å dele på godene, eller i utvikle seg.

Nok en gang avslører attentatsmannen at han koker suppe på en spiker, nemlig sitt eget hat.

Han er også fryktelig engstelig for muslimer og har nedlagt mye arbeid i å beskrive en studie av et fiendebilde av islam. Hatet har også denne gangen grobunn i personlige opplevelser i hans ungdom. Det fortelles at en pike han var svært forelsket i, valgte en gutt av pakistansk opprinnelse fremfor han selv. Hatet blir rettet mot den andre som er annerledes, en fremmed, en muslim. Boken inneholder en massiv "forklaring" på hvorfor islam er faenskapen selv og hvorfor muslimer må fjernes fra Europa. Ironisk nok er hans tanker og idéer om kamp en speiling av islamisters fanatiske kamptanker, og han har latt seg inspirere av deres metoder. Jeg er allikevel svært uenig med terrorforskere og mediavitere som beskreiver  attentatmannens "ideologi" for å være det kristne motstykket av jihadisters. Det er ingen forgreninger til kristen teologi annet enn en forherligelse av korsfarerne, som han ser på som europeiske superhelter.
Islamske terrorister er riktig nok politisk motivert med en overutviklet paranoia for tromessig annerledeshet og et konspirasjonsbegrunnet forfølgelsesvanvidd, men de har en ideologi som bygger på referanser til en religion som er 1400 år gammel. Nettopp fordi jihadistene ikke har laget sin egen verden eller egen i-mitt-hode-ideologi som attettatmannen 22/7 har gjort, er det også vanskeligere å fraskrive det muslimske fellesskapet forbindelser til islamistene. Grensene er utydelige og rekrutteringen til hat og motstand også der sterk. Det finnes mange slags muslimer og de aller fleste er fredelige. Men hellig krig er ikke ufarlig, og kampen mot islamsk terror er langt fra vunnet selv om Osama bin Laden er satt ut av spill. Jeg syns også det er feil å bruke denne tiden på å snakke om religionsforskjeller, for det er ikke religion som skaper terror, verken for muslimer eller kristne. Det er intoleranse, hat, et ønske om endring og en ustyrlig frustrasjon.

Den livsfarlige effekten av selvsuggesjon er hypnotisk, besettende og psykisk skadelig, og jeg håper det kommer en god debatt om bruk av dataspill, internett og diskjonsfora på nett. Debatten om fordeler og ulemper om anonymisert blogg og diskusjonsdebatt er allerede i gang. Jeg ønsker den hjertlig velkommen, for her har vi et stort forbedringspotensiale i forebygging av psykisk helse og isolasjonsproblematikk, markedsføring av ekstremisme. Det er på høy tid at vi alle forstå hvor farlig internett kan være, når enhver med internett tilgang kan lære seg å lage bomber, møte likesinnede galemenn og å spre avskyelige holdninger og oppfordringer til krig nærmest fritt for hele verden.

Beskrivelser av terroristens barndom innebefatter personlighetstrekk som danner et bilde av en gutt som ikke har det godt med seg selv. Han henger ikke med sosialt, han går mye aleine, han utviser avskyelige handlinger bl.a. mot dyr, bryter normative regler, han isolerer seg med dataspill og uttrykker ekstreme holdinger. Gutten var allerede i ungomsårene et kasus som kunne trengt hjelp. Det er åpenbart at han lider av en antisosial personlighetsforsyrrelse, som gjennom flere traumatiserende opplevelser vokser seg inn i selvsuggerte vrangforestillinger som får vokse fritt i sin selvpålate isolasjon. Han har et gradiost og narcissistisk bilde av seg selv som person, og gjennom hans memoarer leser vi hvordan han i det ene øyeblikket assosierer seg selv med helter i krimserier og krigshelter, mens i neste er fanget av sin egen paranoia. Hans bunnløse hat overstyrer hans tanker, følelser og gjerninger til en grad hvor han er maktesløs for sitt eget selv. Han kan ikke lenger velge et annet liv. I ti år har han utviklet sin "ideologi" som han dyrker som en guddom. Han finner alt han trenger på internett. I globaliseringens tid er både multikulturisme, mangfold, teknologisk innsikt og meningsfeller så nære som noen tastetrykk unna. Slik skapte han sin egen verden, og slik startet han sin egen "krig".

Da det smalt møtte Anders Behring Breiviks verden vår. Uventet og hardt. Vi har vært forberedt på terroraksjoner på norsk jord, men vi hadde ingen anelse om at den ville komme fra forfatteren av "2083". Media har vært på leting etter dekkende navn av terroristens ideologi. Høyreekstremist, nasjonalist, anti-marxistmultikulturist, counterjihadist er titler som har vært brukt. Samtidig roper høyreekstremister, tempelriddere og nynaziter nåde, og tar avstand fra handlingene. Handlinger de selv har iglet frem gjennom internettaktivitet og hatkampanjer gjennom politiske demonstrasjoner og voldshandlinger. Medvirkning er også straffbart og straffes like hardt som den som trykker på avtrekkeren. Like fort som Breivik ekskluderes fra foreninger han var innmeldt i, ekskluderes medlemmer av politiske partier som uttrykker sympati med Breiveiks "manifest". Ingen vil assosieres med terroristen.

Anders Behring Breivik passer ingen av titlene. Han er inspirert av dem alle, men er først og fremst en svært sinnsforvirret og farlig kriminell. Hans dårlige psykiske helse  kan ingen instanser straffes for, ingen kan vite hva som utspiller seg i hodene på folk. Hans antisosiale oppførsel kan heller ikke være noe som vårt kollektive ansvar kan plukke opp, selv om det er lov å bry seg og ta vare på hverandre. At han handlet kjemikalier rundt omkring i verden er noe PST burde ha plukket opp og undersøkt nærmere. At han fikk tilgang til store mengder produkter brukt i jordbruket uten tidligere utdanning eller erfaring som bonde er noe PST burde ha plukket opp. At han deltok aktivt på diskusjonsforum på internett og forherliget udemokratiske og fascistiske ideologier er noe PST burde ha merket seg. At han kun var registrert én gang på en liste som PST anså som "overskuddsmateriale" er for meg ufattelig. Jeg ønsker ikke å dømme eller gi noen skylden for å ikke ha fanget opp dette, men jeg håper PST går seg selv i sømmene. Jeg forventer at det ikke er et islamofobisk budsjett de jobber etter, men et som gjenspeiler regjeringens og nasjonens verdisyn.

Alle som er registrert med bæretillatelse på våpen bør være kjent for politiet. Alle som ser noe merkelig og reagerer med vantro bør melde fra til politiet. For 1 + 1 er ikke alltid 2, men mange biter til sammen danner et bilde av en sinnsforvirret person som har fått handle fritt over mer enn ti år, og har bygget seg opp en uforståelig ond verden og gikk fritt til verks med å forsøke å bryte ned det kjæreste vi har. Et fredelig og trygt samfunn hvor alle er likeverdige.

De som fikk betale prisen var uskyldige barn, ungdom og voksne som enten var på jobb for noe de trodde på, eller tilfeldige forbipasserende. Vi hedrer dem, vi ærer dem og vi sørger over dem.

Jeg trenger å forstå ellers blir min verden uvirkelig og skremmende. Akkurat nå forstår jeg ikke. Men jeg prøver å forstå at det er umulig å forstå logikken i det syke og forvirrede. Min konklusjon er at uutholdelig psykisk smerte kan tas ut på forskjellige måter. Noen holder ut med eller uten hjelp og medisiner, noen tar livet av seg selv og noen tar livet av andre. Dessverre valgte Anders Behring Breivik det siste alternativet.

Jeg vil aldri slutte å fascineres av det menneskelige sinnet. Jeg vil alltid lure på hvordan vi utvikler empati, nestekjærlighet og toleranse i et frisk sinn. Jeg vil for alltid lure på hvordan vi jobber forebyggende og behandlende der intoleransen har brent seg fast til å bli livsfarlig hat. Jeg må nok belage meg på å leve uten en fasit på de spørsmålene.

Akkurat i dag takker jeg min Gud for at jeg har livet. Og min toleranse og nestekjærlighet i behold. Hvordan står det til med din?

Hvordan kan vi bruke åpenhet, nestekjærlighet og toleranse som middel mot de og det vi ikke kan tolerere? Et menneske er aldri sine handlinger,  og det er derfor vår moralske og menneskelige plikt som friske og siviliserte mennesker å tolerere Anders Behring Breivik som et menneske. Som fengselspreset Cato sier; "den retten er han født med som menneske". Vi synker ikke ned til hans nivå. Men hans holdning og handlinger, de tolererer vi aldri.

La oss håpe advokat Geir Lippestad sine ord på forsiden av dagens Aftenposten stemmer "Jeg tror ikke det finnes noen andre i verden med en slik virkelighetsoppfatning". La oss håpe og be til Gud om at det ikke finnes noen andre som Anders Behring Breivik. La oss håpe 22/7 aldri skjer igjen.