Den ligger i oss alle. Behovet for å bli elsket, ønsket om å få elske noen, høre sammen, berike hverandre og blomstre i ett. Allikevel er det så vanskelig.
Hvem elsker hvem mest og hva med de som elsker flere? Hva med de som aldri har hatt den store kjærligheten før en dag de sitter fulle av forpliktelser de ikke kommer fra? Har man rett til kjærligheten? Skal man leve den fritt? Når kan kjærligheten skade, for deg selv eller andre?
I alle tider har mennesker slitt med det samme, og jeg har ikke sett, lest eller hørt om noen som har knekt koden ennå. Jeg tiltrekkes av den åndelige, universelle, frie kjærligheten som handler om å gi, være i kontakt med sitt eget, en høyere kraft og bare handler om det gode. Men vi mennesker er ikke Gud. Å elske ubetinget er nærmest umulig, og vår kjærlighet er begrenset, avgrenset, behovsprøvd og trengende.
Hvor mange elsker ikke noen bare fordi de trenger å elske noen? Og den de har valgt bare er en "noen", og ikke så unike de kanskje tror de er, kan de også byttes ut ved behov.
Vi kan elske én spesiell og aldri glemme det for resten av livet. Hvert lille sekund der man deler nærværet og sansene er vidåpne, helt uforglemmelige magiske øyeblikk.
Vi kan elske flere. Vi kan elske på forskjellige måter. Flytende overganger fra vennskap, nærhet, godhet, kjærlighet, romantikk, sensualitet, begjær, lyst og elskov. Noen elsker vi hele livet, andre glemmer vi fort. Noen kan vi tilgi og stadig elske. Andre forandrer seg i våre øyne når de endrer sin oppførsel eller sitt utseende og blir noen andre for oss.
For handler ikke kjærlighet og tiltrekning veldig mye om - hva er du for meg akkurat nå? Elsker vi det det andre menneske symboliserer for oss? En manifistering av det vi trenger og ønsker oss? Drømmer om?
Vi flyter i et hav av menneskelige følelser, behov, lyster, relasjoner og uttrykk. Det finnes overhodet ingen fasit. Det finnes ærlighet og løgn, halvsannheter, bedrag, frihet, ufrivillighet og forpliktelser.
Kanskje sitter du akkurat nå og tenker på din elskede som du ikke kan få. Eller hun du elsket, som forsvant. Eller jobber hardt for å elske det du har.
Men elsker du deg selv? Tillater du deg å ha savn, drømmer, ønsker og lyster uten å måle eller sammenligne dem, kategorisere dem og båssette dem med en etikett? Ha medlidendhet og nestekjærlighet med deg selv, og ikke vær så dømmende.
Elsk, elsk av hele ditt hjerte - det er gave du kan velge å ta i mot og som vil berike deg og gjøre livet ditt levende igjen.

2 kommentarer:
Du skriver sterkt og godt.
Veldig godt sagt, Valgerd.
:) Hilsen Harald
Legg inn en kommentar